vandrer

Norsk[rediger]

vandrer m (bokmål), c (riksmål)

En som vandrer
Han var en vandrer, og gikk fra bygd til bygd.

Den glade vandrer kalles jeg.
Friedr. W. Møller

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
vandrer	vandreren	vandrere	vandrerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

vandrer (bokmål/riksmål)