vanførhet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vanførhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være vanfør.
  2. Resultatet av å være vanfør.

Etymologi[rediger]

Fra vanfør + -het.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) vanførhet vanførheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
vanførhet vanførheta vanførheter vanførhetene (bokmål/riksmål)
(en) vanførhet vanførheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en vanførhet vanførheten vanførheter vanførhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]