vennskapelighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
vennskapelighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være vennskapelig.
Etymologi[rediger]
Fra vennskapelig + -het.
Faste uttrykk[rediger]
Synonymer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) vennskapelighet | vennskapeligheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) vennskapelighet | vennskapeligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |