vente

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

vente (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. avstå fra å gjøre noe over en viss tid (ofte stå stille på en viss plass, eller la en situasjon hvile), vanligvis for at tilfellet først inntreffer senere
    Vi måtte vente nesten tre kvarter på toget!
    Jeg venter med å rydde til i morgen.
  2. regne med, forvente
    Vi venter besøk i kveld.
    Jeg venter at du ringer hvis det skjer noe nytt.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å vente ventar venta har venta  vente / venta / vent ventande (Nynorsk)
å vente venter venta har venta vent ventende (Bokmål)
å vente venter ventet har ventet vent ventende (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

Avledede ord[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

  • den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

vente (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Preteritum av venne.
  2. Preteritum av venje. (Nynorsk)
  3. Preteritum av venja. (Nynorsk)

Substantiv[rediger]

vente

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Faste uttrykk[rediger]

  • ha noe godt i vente