vente
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
vente (bokmål/riksmål/nynorsk)
- avstå fra å gjøre noe over en viss tid (ofte stå stille på en viss plass, eller la en situasjon hvile), vanligvis for at tilfellet først inntreffer senere
- Vi måtte vente nesten tre kvarter på toget!
- Jeg venter med å rydde til i morgen.
- regne med, forvente
- Vi venter besøk i kveld.
- Jeg venter at du ringer hvis det skjer noe nytt.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å vente, venta | ventar | venta | har venta | vent, vente, venta | ventande | ventast | (nynorsk)
|
å vente | venter | venta | har venta | vent | ventende | ventes | (bokmål)
|
å vente | venter | ventet | har ventet | vent | ventende | ventes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer[rediger]
Avledede termer[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
- den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves
Oversettelser[rediger]
avstå fra å gjøre noe for en viss tid
|
Regne med, forvente
Verb 2[rediger]
vente (bokmål/riksmål/nynorsk)
Substantiv[rediger]
vente
- (bare i uttrykket "i vente") noe man må vente på at skal skje, at man får e.l.
Relaterte termer[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
- ha noe godt i vente
Grammatikk[rediger]
Bøyes ikke
Dansk[rediger]
Verb[rediger]
vente
Synonymer[rediger]
Substantiv[rediger]
vente