vente

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

vente (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. avstå fra å gjøre noe over en viss tid (ofte stå stille på en viss plass, eller la en situasjon hvile), vanligvis for at tilfellet først inntreffer senere
    Vi måtte vente nesten tre kvarter på toget!
    Jeg venter med å rydde til i morgen.
  2. regne med, forvente
    Vi venter besøk i kveld.
    Jeg venter at du ringer hvis det skjer noe nytt.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å vente ventar venta har venta  vente / venta / vent ventande (Nynorsk)
å vente venter venta har venta  vent ventende (Bokmål)
å vente venter ventet har ventet  vent ventende (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

  • den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves

Oversettelser[rediger]

Verb 2[rediger]

vente (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Preteritum av venne.
  2. Preteritum av venje. (Nynorsk)
  3. Preteritum av venja. (Nynorsk)

Substantiv[rediger]

vente

  1. bare i uttrykket "i vente": noe man må vente på at skal skje, at man får e.l.

Faste uttrykk[rediger]


Dansk[rediger]

Verb[rediger]

vente

  1. vente

Substantiv[rediger]

vente

  1. vente