vente

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

vente (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. avstå fra å gjøre noe over en viss tid (ofte stå stille på en viss plass, eller la en situasjon hvile), vanligvis for at tilfellet først inntreffer senere
    Vi måtte vente nesten tre kvarter på toget!
    Jeg venter med å rydde til i morgen.
  2. regne med, forvente
    Vi venter besøk i kveld.
    Jeg venter at du ringer hvis det skjer noe nytt.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å vente, venta ventar venta har venta vent, vente, venta ventande ventast (nynorsk)


å vente venter venta har venta vent ventende ventes (bokmål)


å vente venter ventet har ventet vent ventende ventes (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

  • den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves

Oversettelser[rediger]

Verb 2[rediger]

vente (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av venne
  2. bøyningsform av venje (nynorsk)
  3. bøyningsform av venja (nynorsk)

Substantiv[rediger]

vente

  1. bare i uttrykket "i vente": noe man må vente på at skal skje, at man får e.l.

Faste uttrykk[rediger]



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

vente

  1. vente

Synonymer[rediger]

Substantiv[rediger]

vente

  1. vente