verdensmester

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

verdensmester n (Bokmål/Riksmål)

  1. person som innehar en verdensmesterskapstittel; særlig brukt innen sport; person som har utvist ferdigheter bedre enn noen andre
  2. (ironisk) person som gir inntrykk av å inneha stor kunnskap eller ferdighet innen mange eller samtlige felt

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

verden +‎ -s- +‎ mester

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en verdensmester verdensmesteren verdensmestere verdensmesterne (Bokmål/Riksmål)
en verdensmester verdensmesteren verdensmestre verdensmestrene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

verdensmester c

  1. verdensmester