vilkårlighet

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vilkårlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Egenskapen å være vilkårlig.
  2. (tellelig) Resultatet av å være vilkårlig.

Etymologi[rediger]

Fra vilkårlig + -het.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) vilkårlighet vilkårligheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
vilkårlighet vilkårligheta vilkårligheter vilkårlighetene (bokmål/riksmål)
(en) vilkårlighet vilkårligheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en vilkårlighet vilkårligheten vilkårligheter vilkårlighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]