vugge
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
vugge m og f (bokmål), c (riksmål)
- Seng for småbarn/babyer, gjerne formet slik at stedet man skal sove er omgitt av vegger, med mulighet til å vugge vuggen.
- Et sted noe har oppstått.
- menneskehetens vugge
Andre former[rediger]
- vogge (bokmål/nynorsk)
Avledede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| vugge | vugga | vugger | vuggene | (bokmål) |
| vugge | vuggen | vugger | vuggene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Verb[rediger]
vugge (bokmål/riksmål)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.