urt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
urt
- (botanikk) en plante som ikke utvikler ved (nr. 2) eller treaktig varig vev.
- I åpen skog vokser et rikt utvalg av urter på skogbunnen.
- aromatisk plante som brukes innen matlaging, eller urtemedisin; krydderurt.
- Det luktet sterkt av krydder og urter.
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei urt | urta | urter | urtene | (bokmål/nynorsk) |
en urt | urten | urter | urtene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
plante som ikke utvikler ved
|
|
Referanser[rediger]
- «urt» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.
- «urt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «urt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).