reike
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
reike (bokmål/nynorsk)
- å gå og drive
Andre former[rediger]
- reke (bokmål/riksmål)
Etymologi[rediger]
frå norrønt reika
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å reike | reiker | reika | har reika | reik | reikende | reikes | (bokmål)
|
reiket | har reiket | (bokmål) | |||||
å reike | reiker | reikte | har reikt | reik | reikende | reikes | (bokmål) |
å reike, reika | reikar | reika | har reika | reik, reike, reika | reikande | reikast | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank