étoile

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Substantiv[rediger]

Cinq étoiles. (1.c)

étoile f (flertall étoiles)

  1. Stjerne.
    1. (astronomi) Lysende himmellegeme.
      La nuit, par temps clair, des milliers d’étoiles brillent dans le ciel.
    2. Kjent person.
      C’est une étoile montante du cinéma français.
    3. Figur, form; stilisert bilde av himmellegemet med tre eller flere tagger som stikker ut fra kroppen.
    4. Tegnet * (asterisk)
      En langage C, l’étoile permet de multiplier deux termes.

Verb[rediger]

étoile

  1. Andre person, entall imperativ av étoiler.
  2. Tredje person, entall indikativ presens av étoiler.