ørken
Fra Wiktionary
 |
Wikipedia: ørken – leksikonoppføring |
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
ørken m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Landområder som over tid har svær lite nedbør, og som derfor er svært tørre og har begrenset grunnlag for plantevekst og dyreliv.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ørken | ørkenen | ørkenar | ørkenane | (Nynorsk) |
| en ørken | ørkenen | ørkener | ørkenene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
