-før
Norsk[rediger]
Suffiks[rediger]
-før (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Brukt å lage adjektiv av verb: kvaliteten å være i stand til å gjøre noe, som i talefør.
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
-før | -før | -ført | -føre | -føre | (bokmål/riksmål/nynorsk) |