Diskusjon:bryggeri
Målformer[rediger]
Jeg er klar over at bryggeri ikke er listet som godkjent skrivemåte i nynorskordboka, men synes likevel vi skal oppgi det som innenfor nynorsk målform – det kan være en glipp fra deres side, uten at jeg egentlig har spurt.
- Argument 1: Skrivemåten bryggeri er konsekvent med normerte former ølbryggeri og brygge, som er sidestilt med ølbryggjeri og bryggje.
- Argument 2: Et Google-søk gir mange treff i tekster som er på nynorsk, fra seriøse aktører (det er ikke en dialektform, slang, eller lignende).
– så jeg har endret målform i henhold til dette. :) Mewasul (diskusjon) 6. apr. 2018 kl. 05:32 (CEST)
- Det er for såvidt greit for meg, men det hever kompetanseterskelen for en målform som ikke er ens egen. Jeg la for eksempel til setteri nå nettopp. Det finnes ikke i nynorskorboka. Hvor mye research skal jeg måtte gjøre nå fremover for å være innafor? - Teodor (d • b) 7. apr. 2018 kl. 23:20 (CEST)
- Første argument holder for setteri også, nemlig det at det er avledet av ordet «sette» som er godkjent i nynorsk (hvis «besetteri» hadde vært noe, hadde dette vært imot dette prinsippet). Utover det foreslår jeg at vi bruker regelen om tre uavhengige kilder også for målformer, i en kombinasjon av en vurdering om hva som egentlig bare er rene skrivefeil, samt om en slik tekst er skrevet på en av de tre målformene vi dekker, eller mer preget av dialekt. Man trenger ikke gjøre allverdens research, men f.eks. et søk i Google eller bokhylla.no (på «eit setteri», eller annen lignende kombinasjon) burde være nok til å fortelle deg om ordet er noenlunde utbredt. Virker det som et fornuftig prinsipp? :) Om dette skulle endre seg i fremtiden, at noen finner tre kilder, er det fortsatt ikke feil, den vurderingen du gjorde, det er bare en del av den kontinuerlige vurderingen enhver ordbokforfatter/-redaksjon må gjøre for å vurdere hvilke ord som skal være med i en ordbok – og man kan oppdatere slike ting i ettertid. Mewasul (diskusjon) 8. apr. 2018 kl. 03:36 (CEST)
- Jeg er ikke i tvil om at du har rett. Men både aviser og bøker er fulle av feil, til og med for/får-feil og/å-feil. Jeg vil fortsette å følge bokmålsordboka og NAOB som veileder for målform, det er det jeg opplever gir best balanse mellom presisjon og kalorier forbrukt pr. oppslag jeg redigerer. - Teodor (d • b) 8. apr. 2018 kl. 16:52 (CEST)
- Bokmåls-/nynorskordboka og NAOB er selvsagt uvurderelige kilder for oss i denne sammenheng, og som veiledende er jeg helt enig. Men det bør på en måte ikke være en regel, synes jeg, eller bindende. Altså: Vi har mulighet, innenfor de rammene satt av språkrådet og riksmålsforbundet, til å vurdere at et ord tilhører en målform uten at det nødvendigvis står i noen av disse ordbøkene. Det gjelder fagord, som grafteori og bijektiv, det gjelder avledninger, som brodering og svømming / symjing, og det gjelder ord som over, som jeg antar er en feil fra nynorskordbokas side. Men for all del, dette er ikke noe jeg mener man må gjøre på vanlig basis – kun der man mistenker at det er god grunn til å gjøre noe annet. Som f.eks., i mitt tilfelle, der man søker på «bryggeri» i nynorskordboka for å sjekke, og får opp «ølbryggeri» som oppslagsord. Eller, der jeg søkte på «sying» nå i bokmålsordboka, og får det opp i løpeteksten men ikke som oppslagsord. :) Mewasul (diskusjon) 9. apr. 2018 kl. 00:54 (CEST)
- Jeg er ikke i tvil om at du har rett. Men både aviser og bøker er fulle av feil, til og med for/får-feil og/å-feil. Jeg vil fortsette å følge bokmålsordboka og NAOB som veileder for målform, det er det jeg opplever gir best balanse mellom presisjon og kalorier forbrukt pr. oppslag jeg redigerer. - Teodor (d • b) 8. apr. 2018 kl. 16:52 (CEST)
- Første argument holder for setteri også, nemlig det at det er avledet av ordet «sette» som er godkjent i nynorsk (hvis «besetteri» hadde vært noe, hadde dette vært imot dette prinsippet). Utover det foreslår jeg at vi bruker regelen om tre uavhengige kilder også for målformer, i en kombinasjon av en vurdering om hva som egentlig bare er rene skrivefeil, samt om en slik tekst er skrevet på en av de tre målformene vi dekker, eller mer preget av dialekt. Man trenger ikke gjøre allverdens research, men f.eks. et søk i Google eller bokhylla.no (på «eit setteri», eller annen lignende kombinasjon) burde være nok til å fortelle deg om ordet er noenlunde utbredt. Virker det som et fornuftig prinsipp? :) Om dette skulle endre seg i fremtiden, at noen finner tre kilder, er det fortsatt ikke feil, den vurderingen du gjorde, det er bare en del av den kontinuerlige vurderingen enhver ordbokforfatter/-redaksjon må gjøre for å vurdere hvilke ord som skal være med i en ordbok – og man kan oppdatere slike ting i ettertid. Mewasul (diskusjon) 8. apr. 2018 kl. 03:36 (CEST)