Fink
- Se også: fink
Tysk[rediger]
Etymologi 1[rediger]
Av middelhøytysk vinke <- gammelhøytysk finko <- urgermansk *finkjan
Substantiv[rediger]
Fink m
Uttale[rediger]
- IPA: /fɪŋk/
Grammatikk[rediger]
Kasus | Entall | Flertall |
---|---|---|
Nominativ | der Fink | die Finken |
Genitiv | des Finken | der Finken |
Dativ | dem Finken | den Finken |
Akkusativ | den Finken | die Finken |
Etymologi 2[rediger]
Substantiv[rediger]
Fink m
- student som ikke er med i noen studentforening
Grammatikk[rediger]
Kasus | Entall | Flertall |
---|---|---|
Nominativ | der Fink | die Finken |
Genitiv | des Finken | der Finken |
Dativ | dem Finken | den Finken |
Akkusativ | den Finken | die Finken |
Antonymer[rediger]
[rediger]
Fink
- tysk etternavn