alibi
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et alibi | alibiet | alibier | alibiene | (bokmål/riksmål) |
| et alibi | alibiet | alibi | alibia | (bokmål) |
| eit alibi | alibiet | alibi | alibia | (nynorsk) |
| alibii | (nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
alibi
- Et bevis for at en person har oppholdt seg et annet sted under en forbrytelse og derfor ikke kan være gjerningsmannen. Ofte snakker man om at en persons alibi er vanntett (sikkert).
[rediger] Avledede ord
Oversettelser
Oversettelser
[rediger] Dansk
[rediger] Substantiv
alibi n
[rediger] Engelsk
[rediger] Substantiv
alibi (flertall: alibis)
