andrefiolin
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
andrefiolin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- fiolinstemme nummer to i et orkester
- person som er nest best blant to, mindre viktig person enn en annen i samme gruppe
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Andre former[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein andrefiolin | andrefiolinen | andrefiolinar | andrefiolinane | (nynorsk) |
| en andrefiolin | andrefiolinen | andrefioliner | andrefiolinene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
— se annenfiolin
Referanser[rediger]
- «andrefiolin» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «andrefiolin» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).