autoantonym

Norsk

Substantiv

autoantonym n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. et ord som har to motsatte betydninger.

   Bjørnetjeneste: Betyr opprinnelig en tjeneste som gjør skade i stedet for nytte. Spesielt blant ungdom har imidlertid ordet fått den motsatte beydningen, kanskje som et resultat av at en bjørneklem betyr en stor klem.

   Forfordele: Kan både bety å gi noen mer enn andre og også mindre enn andre. Sistnevnte betydning er dog den opprinnelige betydningen.

   Rusk: Kan både bety noe som er lite som et støvkorn og noe som er kjempestort. Førstnevnte er intetkjønn mens sistnevnte er hankjønn.

   Kvantesprang: Egentlig noe svært lite, men brukes oftest om noe veldig stort.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
autoantonym	autoantonymet	autoantonym	autoantonymene	(bokmål/riksmål)
autoantonym	autoantonymet	autoantonym	autoantonyma	(bokmål)
eit autoantonym	autoantonymet	autoantonym	autoantonyma	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi

Fra latin auto («selv») + gammelgresk ἀντί- (anti, «motsatt») og -onym < ὄνυμα (onuma, «navn») < ὄνομα (onoma, «navn»).

Oversettelser

ord med to motsatte betydninger

dansk: pendulord da(da) n, vendeord da(da) n engelsk autoantonym en(en) c

svensk: autoantonym sv(sv) tysk: Antagonym de(de) n, Autoantonym de(de) n, Kontragonym de(de) n, Januswort de(de) n

Substantiv

autoantonym (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av autoantonym