avgrunn
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
avgrunn
- en overveldende, tilsynelatende bunnløs, åpning, et stup eller ei slukt, i et ellers flatt landskap
- Jeg falt nesten i avgrunnen.
[rediger] Grammatikk
Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein avgrunn | avgrunnen | avgrunnar | avgrunnane | (Nynorsk) |
| en avgrunn | avgrunnen | avgrunner | avgrunnene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
