avlat
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
avlat m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- ettergivelse av straff for syndige handlinger, spesielt kjent fra Den katolske kirke i middelalderen
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein avlat | avlaten | avlatar | avlatane | (nynorsk) |
eit avlat | avlatet | avlat | avlata | (nynorsk) |
(en) avlat | avlaten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Ettergivelse av straff for syndige handlinger
|