avvisning
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
avvisning m (Bokmål), c (Riksmål)
- det å avvise
Andre former [rediger]
- avvising (Bokmål/Nynorsk)
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en avvisning | avvisningen | avvisninger | avvisningene | (Bokmål/Riksmål) |
| ei avvisning | avvisninga | avvisninger | avvisningene | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser [rediger]
Det å avvise
|
