avvisning
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
avvisning m (Bokmål), c (Riksmål)
- det å avvise
[rediger] Andre former
- avvising (Bokmål/Nynorsk)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en avvisning | avvisningen | avvisninger | avvisningene | (Bokmål/Riksmål) |
| ei avvisning | avvisninga | avvisninger | avvisningene | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
Det å avvise
|
