bail

Engelsk

Substantiv

bail

1. kausjon
2. løslatelse etter betalt kausjon
3. bøtte/spann

Verb

bail

1. å få en person løslatt ved å betale kausjon
2. å løslate noen mot kausjon
3. å løslate
4. å gi over eiendeler som midlertidig skal passes på av andre
5. å øse en båt tom for vann

Fransk

Uttale

• IPA: /baj/
• SAMPA: /baj/

Substantiv

bail

1. leiekontrakt

Homonymer

• bye
• bâille, bâillent, bâilles → se bâiller
• baye → se bayer
• baille, bailles → se bailler
• baille, bailles → se baille