besettelse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
besettelse m (bokmål), c (riksmål)
- (religion, mytologi) det å være besatt; at en ånd tar bolig i noe eller noen
- det å være besatt; i overkant opptatt av noe
- okkupasjon
- det å besette, sette noen til noe
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| besettelse | besettelsen | besettelser | besettelsene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «besettelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «besettelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.