bevis

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bevis n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Element eller argument som underbygger eller fullstendig overbeviser om at noe er sant.
  2. (matematikk) (logikk) Argumentkjede som viser at noe stemmer, og hvorfor det stemmer.

Etymologi[rediger]

Fra tysk Beweis

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Spesielt: «no»

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et bevis beviset beviser bevisene (Bokmål/Riksmål)
et bevis beviset bevis bevisa (Bokmål)
eit bevis beviset bevis bevisa (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bevis (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av bevise.

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Dansk Wikipedia har en artikkel om:

Wikipedia da

bevis n

  1. bevis