binde

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

binde (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. feste eller tjore noe (med tau, snor e.l.)
  2. utførelse av flere typer arbeid
  3. holde sammen, holde festet
  4. bli knyttet til noe
  5. forplikte
  6. i uttrykket binde an med: angripe, gi seg i kast med

Bøying[rediger]

  • Bokmål og riksmål

Å binde - binder - bandt - har bundet

  • Nynorsk

Å binde - bind - batt - har bunde/bundi

Eksempler[rediger]

  1. binde et tau rundt noe
  2. binde en not
  3. oksygen binder seg til hydrogen i vann
  4. han er meget bundet til sin mor
  5. binde seg til en kontrakt

Faste uttrykk[rediger]

  • være bundet til sykesenga
  • føle seg bundet på hender og føtter
  • bastet og bundet

Oversettelser

Synonym[rediger]

feste, baste, tjore, forplikte, koble

Etymologi[rediger]

Av det norrøne verbet binda, med samme betydning

Beslekta ord[rediger]

binding

Dansk[rediger]

Verb[rediger]

binde

  1. binde, knyte