binde

Norsk

Verb

binde (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. feste eller tjore noe (med tau, snor e.l.)
2. utførelse av flere typer arbeid
3. holde sammen, holde festet
4. bli knyttet til noe
5. forplikte
6. i uttrykket binde an med: angripe, gi seg i kast med

Bøying

• Bokmål og riksmål

Å binde - binder - bandt - har bundet

• Nynorsk

Å binde - bind - batt - har bunde/bundi

Eksempler

1. binde et tau rundt noe
2. binde en not
3. oksygen binder seg til hydrogen i vann
4. han er meget bundet til sin mor
5. binde seg til en kontrakt

Faste uttrykk

• være bundet til sykesenga
• føle seg bundet på hender og føtter
• bastet og bundet

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: bind en(en), engelsk: tie en(en), engelsk: attach en(en), engelsk: commit en(en), engelsk: bond en(en) fransk: lier fr(fr), fransk: attacher fr(fr), fransk: nouer fr(fr), fransk: engager fr(fr)

spansk: atar es(es), spansk: amarrar es(es), spansk: ligar es(es), spansk: obligar es(es) tysk: binden de(de)

Synonym

feste, baste, tjore, forplikte, koble

Etymologi

Av det norrøne verbet binda, med samme betydning

Beslekta ord

binding

Dansk

Verb

binde

1. binde, knyte