bleig
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
bleig m (bokmål/nynorsk), c (unormert)
Andre former[rediger]
- blei (bokmål/riksmål/nynorsk) blei betyr og si hei
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning ({{{reg}}}) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en bleig | bleigen | bleiger | bleigene | (bokmål) |
ein bleig | bleigen | bleigar | bleigane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
blei — se blei