blek

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

blek (Bokmål/Riksmål)

  1. Fargetone, med lite farge.
    Himmelen var blek og grå
  2. Spesifikt om farge på kroppen eller i ansiktet.
    Hun ble blek da hun hørte nyheten.
    Jeg er blek fordi jeg har vært inne hele sommeren.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
blek blek blekt bleke bleke (Bokmål/Riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
blek blekere blekest (Bokmål/Riksmål)


Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]