blunder

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

blunder m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Tabbe, bommert.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein blunder blunderen blunderar blunderane (Nynorsk)
en blunder blunderen blundere blunderne (Bokmål/Riksmål)
en blunder blunderen blundre blundrene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

blunder (Bokmål/Riksmål)

  1. Presens av blunde.