borg
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
borg
- Type festningsverk, ofte befestet med murer og tårn, betegnelse spesielt brukt om denne type bygninger fra europeisk middelalder.
[rediger] Etymologi
Fra norrønt borg, trolig beslektet med berg
[rediger] Grammatikk
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei borg | borga | borger | borgene | (Bokmål/Nynorsk) |
| borgi | (Nynorsk sideform) | |||
| en borg | borgen | borger | borgene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
[rediger] Beslektede ord
[rediger] Avledede ord
[rediger] Oversettelser
[rediger] Svensk
[rediger] Substantiv
borg c
