borg

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

borg

  1. Type festningsverk, ofte befestet med murer og tårn, betegnelse spesielt brukt om denne type bygninger fra europeisk middelalder.
  2. (foreldet) Kjøp av en vare mot utsatt betaling; bruke sin eiendom som pant ell. bevis for betalingsdyktighet; krita

Etymologi[rediger]

Fra norrønt borg, trolig beslektet med berg

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei borg borga borger borgene (Bokmål/Nynorsk)
en borg borgen borger borgene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

borg felleskjønn

  1. borg