brønn
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
brønn m (Bokmål), c (Riksmål)
- Menneskeskapt hull i bakken, hvor man får tak i vann, eventuelt mineralolje (oljebrønn).
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en brønn | brønnen | brønner | brønnene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
