bruk

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Bruket Skotet, Storfjorden i Sykkylven.
Foto: Frode Inge Helland

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bruk n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. en gård som ikke ligger under et hovedbruk; ikke husmannsplass
  2. (kun i sammensatte ord) en virksomhet
    Subsidiering av skogbruk har aldri vært aktuelt.
    • Borgerne solgte jorda til bøndene fordi det var mer lønnsomt å investere i bergverk, sagbruk og skip. 
      Historie Vg2, kapittel 7: Norge i vekst 1500-1800, Cappelen Damm AS
  3. redskap til fangst og fiske
    Da båten sank gikk også alt garnbruket tapt.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et bruk bruket bruk brukene (Bokmål/Riksmål)
et bruk bruket bruk bruka (Bokmål)
eit bruk bruket bruk bruka (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Synonym[rediger]

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Substantiv[rediger]

bruk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. handlingen det innebærer å bruke noe
    Gi meg et eksempel på bruken av ordet «sleip».
  2. et behov eller et bestemt bruksområde for noe
    «Har du noe bruk for denne gamle genseren mer?» «Ja, jeg skal klippe den opp og lage pussefiller av den.»
  3. sedvane
    Det er skikk og bruk å tørke av seg på føttene før man går inn til folk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) bruk bruken Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

Synonym[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bruk (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av bruke.