bruk
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
bruk n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- en gård som ikke ligger under et hovedbruk; ikke husmannsplass
- (kun i sammensatte ord) en virksomhet
- Subsidiering av skogbruk har aldri vært aktuelt.
- Borgerne solgte jorda til bøndene fordi det var mer lønnsomt å investere i bergverk, sagbruk og skip.
– Historie Vg2, kapittel 7: Norge i vekst 1500-1800, Cappelen Damm AS
- redskap til fangst og fiske
- Da båten sank gikk også alt garnbruket tapt.
Uttale [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et bruk | bruket | bruk | brukene | (Bokmål/Riksmål) |
| et bruk | bruket | bruk | bruka | (Bokmål) |
| eit bruk | bruket | bruk | bruka | (Nynorsk) |
| bruki | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser [rediger]
Synonym [rediger]
Etymologi [rediger]
Substantiv [rediger]
bruk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- handlingen det innebærer å bruke noe
- Gi meg et eksempel på bruken av ordet «sleip».
- et behov eller et bestemt bruksområde for noe
- «Har du noe bruk for denne gamle genseren mer?» «Ja, jeg skal klippe den opp og lage pussefiller av den.»
- sedvane
- Det er skikk og bruk å tørke av seg på føttene før man går inn til folk.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| bruk | bruken | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |
Faste uttrykk [rediger]
Synonym [rediger]
Oversettelser [rediger]
måten man bruker noe på
Verb [rediger]
bruk (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Imperativ av bruke.