butikk

Norsk

Substantiv

butikk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. fast bestemt sted eid av en eller flere personer som bruker stedet til å selge varer

   på butikken selger de melk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein butikk	butikken	butikkar	butikkane	(Nynorsk)
en butikk	butikken	butikker	butikkene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• sjappe

Avledede ord

• dagligvarebutikk
• butikkkjede

Oversettelser

Oversettelser

afrikaans: winkel af(af) engelsk: shop en(en) esperanto: butiko eo(eo) interlingua: boteca ia(ia) portugisisk: loja pt(pt), mercario (pt)

spansk: tienda es(es) f svensk: butik sv(sv), affär (sv)