dissens

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

dissens m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. avvik fra en flertallsbeslutning, meningsforskjell, uenighet
    Representanten fra Grünerløkka tok dissens i bydelsutvalget.
    Domen i Grimstad herredsrett vart avsagd under dissens frå fagdommaren.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein dissens dissensen dissensar dissensane (Nynorsk)
en dissens dissensen dissenser dissensene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Etymologi[rediger]

Fra latin dissentere.