dritt
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
dritt m (Bokmål), c (Riksmål)
- (dagligdags) ekskrement, avføring
- Han tråkket midt i en hundedritt.
- (dagligdags) enhver substans som er møkkete eller motbydelig
- noe som har dårlig kvalitet
- Denne romanen er rein dritt.
[rediger] Andre former
- drit (Nynorsk)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein dritt | dritten | drittar | drittane | (Nynorsk) |
| en dritt | dritten | dritter | drittene | (Bokmål/Riksmål) |
| dritt | dritten | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
