dritt
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dritt m (Bokmål), c (Riksmål)
- (dagligdags) ekskrement, avføring
- Han tråkket midt i en hundedritt.
- (dagligdags) enhver substans som er møkkete eller motbydelig
- noe som har dårlig kvalitet
- Denne romanen er rein dritt.
Andre former[rediger]
- drit (Nynorsk)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en dritt | dritten | dritter | drittene | (Bokmål/Riksmål) |
| en dritt | dritten | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
