dum

Norsk

Adjektiv

dum (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Som ikke er smart, mangler evne til å tenke lurt.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
dum	dum	dumt	dumme	dumme	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
dum	dummere	dummest	{((Bokmål)})
dum	dummare	dummast	(Nynorsk)

Se også

• idiot, idiotisk
• dumrian

Oversettelser

Oversettelser

dansk: dum da(da) engelsk: stupid en(en), engelsk: daft en(en) fransk: bête fr(fr)

svensk: dum sv(sv) tysk: dumm de(de), tysk: doof de(de)

Dansk

Adjektiv

dum

1. dum

Esperanto

Konjunksjon

dum

1. mens