eiding
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
eiding m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (demonym) person fra Ålvundeid i Møre og Romsdal
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein eiding | eidingen | eidingar | eidingane | (nynorsk) |
en eiding | eidingen | eidinger | eidingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |