endelig

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adverb[rediger]

endelig (Bokmål/Riksmål)

  1. (om tid) Som kommer etter lengre venting.
    De kom endelig frem.

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

endelig (Bokmål/Riksmål)

  1. Som kommer som siste beslutning, som ikke endres på etter dette.
    Svaret mitt er endelig. Dere kan gå nå.
  2. (matematikk) Som ikke er uendelig, som har bestemte begrensninger.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
endelig endelig endelig endelige endelige (Bokmål/Riksmål)


Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
endelig mer endelig mest endelig (Bokmål/Riksmål)


Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]