enkelt
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Adjektiv 1 [rediger]
- Se også: enkel
enkelt (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- som det bare finnes én av (i et overskuelig område eller tidsrom)
- en enkelt svale
- Han tar som regel en enkelt whisky på kvelden.
- noen få
- enkelte musikere
- tilfellene/individene i en gruppe sett hver for seg
- den enkelte skatteyter
Andre former [rediger]
- einskild (Nynorsk)
Grammatikk [rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| enkelt | enkelt | enkelt | enkelte | enkelte | (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) |
Oversettelser [rediger]
elementene i en gruppe sett hver for seg
Adjektiv 2 [rediger]
- intetkjønn av enkel