feiging

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

feiging m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. person som er feig, reddhare

Etymologi[rediger]

Av feig + -ing

.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein feiging feigingen feigingar feigingane (Nynorsk)
en feiging feigingen feiginger feigingene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]