flamme
- Se også: Flamme
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
flamme m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)
- Den synlige delen av noe som brenner. Er gjerne oransje, men kan også ha andre farger etter hva som brenner, temperatur og hvor fullstendig forbrenningen er.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett hankjønn (bokmål/nynorsk/rikmål) eller hunkjønn (nynorsk)) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| flamme | flammen | flammer | flammene | (bokmål/riksmål) |
| ein flamme | flammen | flammar | flammane | (nynorsk) |
| ei flamme | flamma | flammer | flammene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
Verb[rediger]
flamme (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Det at en flamme (subst.) lyser eller blir større.
- (overført) Om diskusjoner eller lignende; blusse opp igjen, bli større igjen.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett; ordet får enkel m i imperativ) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å flamme, flamma | flammar | flamma | har flamma | flam, flamme, flamma | flammande | flammast | (nynorsk)
|
| å flamme | flammer | flamma | har flamma | flam | flammende | flammes | (bokmål)
|
| å flamme | flammer | flammet | har flammet | flam | flammende | flammes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Fransk[rediger]
Substantiv[rediger]
flamme f (flertall flammes)
Etymologi[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Uttale[rediger]
- IPA: \flɑm\