flamme
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
flamme m og f (Bokmål), m og f (Nynorsk), c (Riksmål)
- Den synlige delen av noe som brenner. Er gjerne oransje, men kan også ha andre farger etter hva som brenner, temperatur og hvor fullstendig forbrenningen er.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett hankjønn (bokmål/nynorsk/rikmål) eller hunkjønn (nynorsk)) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en flamme | flammen | flammer | flammene | (Bokmål/Riksmål) |
| ein flamme | flammen | flammar | flammane | (Nynorsk) |
| ei flamme | flamma | flammer | flammene | (Nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Synonymer
[rediger] Oversettelser
[rediger] Verb
flamme (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Det at en flamme (subst.) lyser eller blir større.
- (overført) Om diskusjoner eller lignende; blusse opp igjen, bli større igjen.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett; ordet får enkel m i imperativ) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å flamme | flammar | flamma | har flamma | flamme / flamma / flam | flammande | (Nynorsk) | |
| å flamme | flammer | flamma | har flamma | flam | flammende | (Bokmål) | |
| å flamme | flammer | flammet | har flammet | flam | flammende | (Bokmål/Riksmål) | |
