folk

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv 1[rediger]

folk n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. mennesker, menneskemengde. (bare flertall)
    Gid, her var der mye folk.
    Folk liker ikke å vaske plast.
  2. folkeslag
    Goterne var et folk som holdt til i store deler av nord-Europa under siste istid.
    Det var et av mange folk som forsvant etter folkevandringstida.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et folk folket folk folkene (Bokmål/Riksmål)
et folk folket folk folka (Bokmål)
eit folk folket folk folka (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslekta ord[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

folk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. navn på musikksjanger, folkemusikk
    Radioen spiller alt for lite folk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) folk folken Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Oversettelser[rediger]