folk
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
folk
- mennesker, menneskemengde
- Gid, her var der mye folk.
- Folk liker ikke å vaske plast.
- folkeslag
- Goterne var et folk som holdt til i store deler av nord-Europa under siste istid.
- Det var et av mange folk som forsvant etter folkevandringstida.
- navn på musikksjanger, folkemusikk
- Radioen spiller alt for lite folk.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et folk | folket | folk | folkene | (Bokmål/Riksmål) |
| et folk | folket | folk | folka | (Bokmål) |
| eit folk | folket | folk | folka | (Nynorsk) |
| folki | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
