forfatter

Norsk

Substantiv

forfatter m (bokmål), c (riksmål)

1. En person som skriver (f.eks. bøker, prosa, artikler).
   • En forfatter glemmer aldri første gang han får noen slanter eller rosende ord i bytte mot en historie. Aldri glemmer han første gang han kjenner forfengelighetens søte gift i blodet og tror at om nå bare ingen gjennomskuer hans mangel på begavelse, kan drømmen om litteraturen gi ham tak over hodet, et varmt måltid ved dagens slutt, og det han higer mest etter: hans navn trykt på et ynkelig stykke papir som formodentlig vil leve lenger enn ham. 
     – Englenes spill, Carlis Ruiz Zafón, 2008
2. Personer som lever av å skrive bruker gjerne forfatter som yrkestittel.

Andre former

• forfattar (nynorsk)

Synonymer

• biograf
• dikter
• skribent

Avledede termer

• artikkelforfatter
• lærebokforfatter
• medforfatter

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
forfatter	forfatteren	forfattere	forfatterne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kvinnelig forfatter — se forfatterinne

person som skriver

dansk: forfatter da(da) c engelsk: writer en(en) finsk: kirjailija fi(fi) fransk: auteur fr(fr) m, auteure fr(fr) f pennsylvaniatysk: Schreiwer pdc(pdc) m

russisk: писатель ru(ru) svensk: författare sv(sv) tysk: Verfasser de(de) m, Verfasserin de(de) f

person som lever av å skrive

dansk: forfatter da(da) c engelsk: author en(en) fransk: écrivain fr(fr) m pennsylvaniatysk: Schreiwer pdc(pdc) m

russisk: автор ru(ru) svensk: författare sv(sv) tysk: Schriftsteller de(de) m, Schriftstellerin de(de) f

Verb

forfatter (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av forfatte (bokmål/riksmål)

Referanser

• «forfatter» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forfatter» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

forfatter c

1. forfatter