furie
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
furie m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- hevngudinne
- Han gav furiene hva de krevde.
- svært sint kvinne, kjeftesmelle
- Hva ler´u a ? sa farmora / Av mormora, den furia!
- André Bjerke, Farao på ferie
- Hva ler´u a ? sa farmora / Av mormora, den furia!
[rediger] Uttale
['fʉːɾɪə]
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei furie | furia | furier | furiene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei furia | furia | furior | furione | (Nynorsk sideform) |
| en furie | furien | furier | furiene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
