gate

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

gate m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. avlang, menneskeskapt åpning i terrenget som gjør ferdsel lettere
    Følg gata!
    1. snauhogd belte i skogen
      Me rydda ei gate for å gjeva rom til straumledningane.
    2. mellomrom mellom hus
      Nede i gata lekte ungane.
    3. ferdselsveg i by eller tettsted
      Gatene var uframkommelige på grunn av alle de parkerte bilene.
  2. (overført) noe man kan følge; retning, spor
    Politikken har bevegd seg inn i ei ny gate.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt gata, muligens beslektet med norsk gatt («hull», «åpning»)

Synonymer[rediger]

Andre former[rediger]

  • gote (Nynorsk)
  • gutu (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei gate gata gater gatene (Bokmål/Nynorsk)
en gate gaten gater gatene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

gate m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (luftfart) passasje, dedikert område flyavang og flyankomst

Etymologi[rediger]

Fra engelsk, fra latin gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk *gatan («hull, åpning»), fra urindoeuropeisk (jfr. norsk gatt og nedertysk Gööt)

Uttale[rediger]

  • IPA: /ɡeɪt/



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

gate (flertall: gates)

  1. port
  2. (luftfart) gate

Etymologi[rediger]

Fra latin gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk *gatan («hull, åpning»), fra urindoeuropeisk (jfr. norsk gatt og nedertysk Gööt)