gate

Norsk

Substantiv

gate m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. avlang, menneskeskapt åpning i terrenget som gjør ferdsel lettere

   Følg gata!

   1. snauhogd belte i skogen

      Me rydda ei gate for å gjeva rom til straumledningane.

   2. mellomrom mellom hus

      Nede i gata lekte ungane.

   3. ferdselsveg i by eller tettsted

      Gatene var uframkommelige på grunn av alle de parkerte bilene.

2. (overført) noe man kan følge; retning, spor

   Politikken har bevegd seg inn i ei ny gate.

Synonymer

• vei

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei gate	gata	gater	gatene	(Bokmål/Nynorsk)
ei gata	gata	gator	gatone	(Nynorsk sideform)
en gate	gaten	gater	gatene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: street en(en) esperanto: strato eo(eo) interlingua: strata ia(ia) nederlandsk: straat nl(nl) mf

spansk: calle es(es) f svensk: gata sv(sv) c tysk: Straße de(de) f

Norsk

Substantiv

gate m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (luftfart) passasje, dedikert område flyavang og flyankomst

Etymologi

Fra engelsk gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk gatan («hull, åpning») , Gööt), fra urindoeuropeisk

Uttale

• IPA: /ɡeɪt/

---

Engelsk

Substantiv

gate (flertall: gates)

1. port
2. (luftfart) gate