gate

Norsk

Substantiv

gate

1. avlang, menneskeskapt åpning i terrenget som gjør ferdsel lettere

   Følg gata!

   1. snauhogd belte i skogen

      Me rydda ei gate for å gjeva rom til straumledningane.

   2. mellomrom mellom hus

      Nede i gata lekte ungane.

   3. ferdselsveg i by eller tettsted

      Gatene var uframkommelige på grunn av alle de parkerte bilene.

2. (overført) noe man kan følge; retning, spor

   Politikken har bevegd seg inn i ei ny gate.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei gate	gata	gater	gatene	(Bokmål/Nynorsk)
ei gata	gata	gator	gatone	(Nynorsk sideform)
en gate	gaten	gater	gatene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• vei

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: street en(en) esperanto: strato eo(eo) interlingua: strata ia(ia)

spansk: calle es(es) f svensk: gata sv(sv) c tysk: Straße de(de) f

Engelsk

Substantiv

gate (flertall: gates)

1. port