gaudar
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
gaudar m (nynorsk)
- (nedsettende) banditt, tyv, skurk
- Din gaudar, freister du å bryte deg inn i bilen min?
Andre former[rediger]
- gauder (bokmål/riksmål)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein gaudar | gaudaren | gaudarar | gaudarane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser[rediger]
- Tysk: Gaudieb