gjennom
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Preposisjon [rediger]
gjennom (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Når en enhet tidsmessig eller romlig går inn i en tilstand der den helt eller overveiende er omgitt av en annen enhet og så passerer ut av denne tilstanden igjen.
- i rom: fra den ene sida til den andre
- Vi reiste gjennom Gudbrandsdalen.
- Elg hoppet gjennom vinduet.
- i tid: fra start til slutt
- Vi kom oss gjennom vinteren.
- om årsak: ved hjelp av et mellomledd eller et middel; via
- Vi samtalte gjennom en tolk.
- Den ideelle familien samarbeider gjennom Sann Kjærlighet.
- om motstand: til tross for et hinder
- Talen hørtes gjennom støyen.
- i rom: fra den ene sida til den andre
Andre former [rediger]
Etymologi [rediger]
Frå norrønt gegnum («dativ av gjegn»).