gulv

Norsk

Substantiv

gulv n (Bokmål/Riksmål)

1. horisontal flate plassert lavest i bygninger og rom, beregnet til underlag

Andre former

• golv (Bokmål/Nynorsk)

Avledede ord

• dansegulv
• gulvvask

• jordgulv
• kjøkkengulv

• stuegulv

Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et gulv	gulvet	gulv	gulvene	(Bokmål/Riksmål)
et gulv	gulvet	gulv	gulva	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Horisontal flate plassert nederst i rom

engelsk: floor en(en) fransk: plancher fr(fr) m esperanto: planko eo(eo)

interlingua: solo ia(ia) svensk: golv sv(sv) n tysk: Fussboden sv(sv) m