halde

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

halde (Nynorsk)

  1. vurdere eller rekne med at noko har ein viss kvalitet
    halde for sant
    halde for rett
  2. vidareføre ei stode
    halde (det) gåande
    halde kontroll
    Bataljonen held stillinga.
    halde farten
  3. sette noko i verk
    halde fest
    Ungdomslaget heldt konsert.
  4. vere herre over, eige eller styre
    Eg held hund.
    Far min heldt seg med ei snerten rype.
  5. overleve, unngå å gå sund
    Budsjettet heldt.
    Eg vonar isen held.
  6. romme, fylle eit mål
    Kanna held åtte liter.
    Ho held mål.
  7. ha fysisk kontroll med
    Hald igjen toget
    Han held hunden i band.
  8. løfte, bære, gripe
    Hald den opp.
    Hald den rett.
    Eg heldt paraplyen for henne.

Andre former[rediger]

  • holde (Bokmål/Riksmål)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterkt verb)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å halde held heldt har halde hald haldande (Nynorsk)
har haldi ()
helder ()



Fransk[rediger]

Substantiv[rediger]

halde f (flertall haldes)

  1. slagghaug (i en gruve)