halde

Norsk

Verb

halde (Nynorsk)

1. vurdere eller rekne med at noko har ein viss kvalitet

   halde for sant

   halde for rett

2. vidareføre ei stode

   halde (det) gåande

   halde kontroll

   Bataljonen held stillinga.

   halde farten

3. sette noko i verk

   halde fest

   Ungdomslaget heldt konsert.

4. vere herre over, eige eller styre

   Eg held hund.

   Far min heldt seg med ei snerten rype.

5. overleve, unngå å gå sund

   Budsjettet heldt.

   Eg vonar isen held.

6. romme, fylle eit mål

   Kanna held åtte liter.

   Ho held mål.

7. ha fysisk kontroll med

   Hald igjen toget

   Han held hunden i band.

8. løfte, bære, gripe

   Hald den opp.

   Hald den rett.

   Eg heldt paraplyen for henne.

Andre former

• holde (Bokmål/Riksmål)

Grammatikk

Bøyning (sterkt verb)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å halde	held	heldt	har halde	hald	haldande	(Nynorsk)
			har haldi			(Nynorsk sideform)
	helder					(Nynorsk sideform)

---

Fransk

Substantiv

halde f (flertall haldes)

1. slagghaug (i en gruve)