havn

Norsk

Wikipedia på bokmål: havn og Wikipedia på nynorsk: hamn – leksikonoppføringer

Substantiv

Helsingborg havn

havn m og f (Bokmål), c (Riksmål)

1. naturlig eller kunstig beskyttelse for sjøen ved kysten
2. beite

Andre former

• hamn (Bokmål/Nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt hǫfn («havn»)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en havn	havnen	havner	havnene	(Bokmål/Riksmål)
ei havn	havna	havner	havnene	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avleda ord

• lufthavn

Oversettelser

naturlig eller kunstig beskyttelse mot sjøen ved kysten, brukes for å legge til båter etc.

dansk: havn da(da) c engelsk: port en(en) c, harbour en(en) c. haven en(en) c esperanto: haveno eo(eo) fransk: port fr(fr) m

færøysk: havn fo(fo) f interlingua: porto ia(ia) m spansk: puerto es(es) m svensk: hamn sv(sv) c tysk: Hafen de(de) m

Verb

Imperativ av å havne.

1. Ikke havn i trøbbel nå igjen, da!

Færøysk

Substantiv

havn f

1. havn / hamn

Etymologi

Fra norrønt hǫfn («havn»)

Uttale

• IPA: [haun]