hente

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Verb [rediger]

hente (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Skaffe noe fra en lengre avstand, sørge for at noe/noen blir brakt fra et annet sted til stedet man snakker om.
    Kan du hente en gaffel til meg?
    Jeg skal hente søstera mi på flyplassen senere i dag.

Etymologi [rediger]

Fra norrønt heimta («føre hjem»).

Grammatikk [rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å hente hentar henta har henta  hente / henta / hent hentande (Nynorsk)
å hente henter henta har henta hent hentende (Bokmål)
å hente henter hentet har hentet hent hentende (Bokmål/Riksmål)

Homonymer [rediger]

Oversettelser [rediger]