hente

Norsk

Verb

hente (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Skaffe noe fra en lengre avstand, sørge for at noe/noen blir brakt fra et annet sted til stedet man snakker om.

   Kan du hente en gaffel til meg?

   Jeg skal hente søstera mi på flyplassen senere i dag.

Etymologi

Fra norrønt heimta («føre hjem»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å hente	hentar	henta	har henta	hente / henta / hent	hentande	(Nynorsk)
å hente	henter	henta	har henta	hent	hentende	(Bokmål)
å hente	henter	hentet	har hentet	hent	hentende	(Bokmål/Riksmål)

Homonymer

• hendte

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: fetch en(en); pick up en(en) dansk: hente da(da); afhente da(da)

svensk: hämta sv(sv) tysk: holen de(de); abholen de(de)