hente
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Verb [rediger]
hente (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Skaffe noe fra en lengre avstand, sørge for at noe/noen blir brakt fra et annet sted til stedet man snakker om.
- Kan du hente en gaffel til meg?
- Jeg skal hente søstera mi på flyplassen senere i dag.
Etymologi [rediger]
Fra norrønt heimta («føre hjem»).
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å hente | hentar | henta | har henta | hente / henta / hent | hentande | (Nynorsk) | |
| å hente | henter | henta | har henta | hent | hentende | (Bokmål) | |
| å hente | henter | hentet | har hentet | hent | hentende | (Bokmål/Riksmål) | |