hoffjunker
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hoffjunker m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- ung adelsmann ansatt ved hoffet
- “Åh” sa hoffjunkerne. “Der har vi den. Merkelig for en kraft det kan være i et slikt lite dyr. Jeg er sikker på at jeg har hørt det før”
“Nei, det er kuene som rauter,” sa kokkepiken, “og det er langt igjen ennå.”– «Nattergalen», H.C. Andersen
- “Åh” sa hoffjunkerne. “Der har vi den. Merkelig for en kraft det kan være i et slikt lite dyr. Jeg er sikker på at jeg har hørt det før”
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein hoffjunker | hoffjunkeren | hoffjunkerar | hoffjunkerane | (nynorsk) |
hoffjunker | hoffjunkeren | hoffjunkere | hoffjunkerne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |